Skøytesesongen 2018 var løfterik for Norge. To OL-gull, VM-gull i sprint, seier i verdenscupen sammenlagt, den moralske allroundmesteren i Amsterdam. Siden har pila pekt nedover. Det er ikke godt å si hvorfor.

steinar aage brenden
Årets sesong begynte i Minsk i Hviterussland i november og ble avsluttet i skøytesportens Mekka, Heerenveen i mars. Mange begivenheter lå mellom, ikke minst sesongens høydepunkt, VM i Vikingskipet.

Flere nasjoner viser fremmarsj. Bredden er stor, ikke minst om vi sammenligner med skisporten. Der er bredden synkende, noe som truer med å kvele f.eks. langrenn. Og skøytesporten fornyer seg. Både når det gjelder øvelser og måte å avvikle mesterskapene på. Derfor er det overraskende at ikke interessen rundt skøyteidretten er større i Norge. Dekningen på TV er flott, med to kommentatorer som selv har solid erfaring som aktive, Wetten og Flygind-Larsen. At reportasjene går på Viasat4 er for så vidt greit, men reiser noen spørsmål. Det er f.eks. tvilsomt om alle får inn sendingene. VM ble dekket av TV3. Det er mye idrett, det er trangt om plass. Noen grener favoriseres fremfor andre. En ting kan være nivået på de ulike idrettene. En annen er nivået på utøverne. En tredje selve idrettens natur og oppbygning. Når det gjelder vinteridrett er det to grener som springer i øynene, skiskyting og hopp. Begge har naturlig mye spenning i seg, de er rike på hendelser. Fotball er en helårsidrett, den har appell hos mange og krever stor sendetid. Men at det fortsatt er solid skøyteinteresse i Norge viser publikumstallet i Vikingskipet over 3 dager under VM.

Klikk på overskrift for hele artikkelen..

 

Hvilke er de store skøytenasjoner? I vinter peker Nederland, Japan, Russland og Canada seg ut. Men vi har flere, f.eks. Korea. Samt Kina og Tsjekkia. Nederland har fortsatt sin solide stilling. Det forteller vinterens resultatlister oss. Men Japan, Russland og Canada utfordrer nederlenderne.

Skulle man peke på enkeltutøvere må det bli Patrick Roest, Pavel Kulizhnikov, Tatsuya Shinhama, Ireen Wüst og Miho Takagi. Disse har tatt mestertitler og satt rekorder.  

EM i Heerenveen gikk over enkeltdistanser. En konkurranse med gode prestasjoner og mye spenning. Nederland og Russland som tok titlene, med unntak av fellesstart menn der belgiske Bart Swings tok gullet. Man kan fremheve russeren Pavel Kulizhnikov, som vant både 500 meter og 1000 meter. I lagsprint menn tok Norge sølv, beste norske prestasjon i mesterskapet. Mannskapet Bjørn Magnussen, Håvard Holmefjord Lorentzen og Odin By Farstad (merk det gode etternavnet) er lovende. I VM enkeltdistanser senere i sesongen tok Norge bronse. En løfterik trio. Kan Norge også få et kvinnelag? Denne øvelsen kommer på OL-programmet i 2022.

VM-enkeltdistanser i februar gikk på verdens raskeste bane i Salt Lake City. Det ble stor fart og verdensrekordene kom også i år. Og rekordene henger høyt i våre dager. Det ble rekorder på de lengste distanser i begge klasser. Russiske Natalia Voronina satte Martina Sablikova til veggs på 5000 meter og satte verdensrekord: 6.39.02. Det er gått 22 år siden Pechstein som første kvinne underskred 7 minutter. På 10 000 meter kom den 22 år gamle kanadieren Graeme Fish. Hans nye rekord lyder 12.33.86. Det er gått 18 år siden Jochem Uytdehaage som gikk under 13 minutter. Den samme Fish fikk bronse på 5000 meter der landsmannen Ted-Jan Bloemen stakk av med gullet. Russeren Kulizhnikov gjorde det samme som i EM, tok to gull, 500 og 1000 meter. På sistnevnte satte han en glitrende verdensrekord med 1.05.69. I lagtempo for menn satte Nederland verdensrekord med 3.34.68. Ser vi på gullmedaljer i mesterskapet er den slik: Nederland 7, Russland og Canada 3, Japan 2 og Tsjekkia 1.    

Årets høydepunkt var naturlig nok VM i Vikingskipet. ISU har gjort et klokt trekk i å kjøre sprint og allround i samme mesterskap, det viste begivenhetene på Hamar. Japan viste sine kvaliteter med gullmedaljene i sprint-VM som gikk fredag og lørdag. Tatsuya Shinhama og Miho Takagi. Sistnevnte tok en suveren tittel. La oss nevne at hun tidligere er mester i allround. Få utøvere har greid dette. Allround gikk lørdag og søndag. Her tok Nederland begge titler ved Ireen Wüst og Patrick Roest. Wüst tok sin 7 de tittel. Hun er ikke langt etter Sven Kramer. Patrick Roest tok sin 3 de tittel på rad. På Hamar var han suveren med 3 distanseseire. Sverre Lunde Pedersen fikk sølv, sesongens beste norske prestasjon. Og for Sverre var det 3 de VM-sølv på rad. Vi kan merke oss at bronsen gikk til Ichinohe fra Japan. Japan kan mer enn sprint. Håvard Bøkko valgte VM på Hamar til å ta farvel med skøytesporten. En løper som har preget norsk hurtigløp siden 2006. Hans VM-gull på 1500 meter og OL-gull i lagtempo må være høydepunkter i hans karriere.

Verdenscupen ble avsluttet med finale i Heerenveen. Det ble kåret vinnere i alt 14 øvelser. Nederland fikk 6 vinnere. Japan og Canada fikk 2 vinnere hver. USA, Tsjekkia, Belgia og Russland fikk 1 vinner hver.

Flere distanser går uten norsk deltagelse. Felles-start ser ut til å være en øvelse som er valgt bort. Men det er spennende, øvelsen stiller krav til taktikk, raske taktomslag m.m. Noen norske utøvere burde spesialiseres til øvelsen. Norge må bygge opp et nytt lagtempo-lag etter at Bøkko har lagt opp. Dette kan igjen bli en sterk norsk gren.

Norge savner en skøytehall i Oslo. Skøytesporten burde tilføres ressurser. Sterke sponsorer er ønskelig. Det som er sikkert er at mange er glad i skøytesporten, de er ikke avhengig av hvordan resultatlistene til enhver tid ser ut. Slik sett er grunnfjellet solid. Konkurranseformen har alle ingredienser for spenning og nerve. Etter min mening den beste av alle.

Ekspertene på hurtigløp, og det er mange dyktige folk, kan kanskje sette seg ned og lage en plan for skøytesporten? Eller kanskje er planene allerede lagt?  

Steinar Åge Brenden-12.3.2020